Ja, du leste riktig… For å være ærlig er det ingen god kombinasjon.

BÆM! -sa det julaften. All lufta gikk ut av meg. Hva skjedde? Dette var jeg ikke forberedt på..

Jeg hadde ikke lært denne gangen heller. Jeg lyttet ikke til signalene kroppen ga meg. Jeg fortsatte, selv om jeg følte meg sliten og kroppen ønsket hvile. Jeg droppet måltider, selv om jeg kjente meg sulten, skippet noen timer med søvn for å få flere timer i døgnet og rekke alt. Jeg stresset, selv om jeg ikke hadde grunn til det. Jeg ønsket å lage en minnerik og verdifull jul for de rundt meg. Jeg ønsket å gjøre alle godt og til lags. Midt opp i alt glemte jeg meg selv. Det viktigste…

IMG_4560

2014 har for meg vært et bra år, men også et tøft år. Jeg har 2 flotte barn, en fin familie og nydelige mennesker rundt meg. Jeg har deltatt i mange fine opplevelser, med de som betyr mye. Jeg har fått nye mennesker inn i livet som har ført til veldig mye bra. Jeg føler meg ydmyk og takknemlig. Jeg har lært mye om meg selv, og andre.. Jeg har funnet min vei, det jeg brenner for. Jeg har blitt en ildsjel (har nok alltid vært det, men ikke forstått det). Jeg har jobbet hardt for å oppnå det jeg ønsker, gjort mitt beste for å være en god mamma, venn og kjæreste. Det har vært utfordringer på godt og vondt. Og det er selvfølgelig mye mer, men dette er noe av det.

Det har skjedd så utrolig mye, og jeg har rett og slett ikke turt å se meg tilbake, jeg har ikke tillatt meg selv å gjøre det. Av frykt for at alt skal bli så overveldende at jeg ikke ville klare å komme i mål.. Det er rart å tenke på nå..

Rart.. Det er egentlig ikke så rart. Jeg hadde et mål, og jeg klarte det! Men jeg hadde ikke tid til å ta det innover meg.

 

Når julemiddagen var spist, nissen hadde vært på sin årlige visitt, pakkene åpnet og minstemann drømte søtt i senga si, kom det.. Jeg tillot meg selv å senke skuldrene, og PUSTE..

IMG_4561

Alt kom som en strøm. Inn og ut.. Tanke på tanke. Det føltes ut som om hodet ble fyllt med bomull, med tankekaos. Året som har vært, året som står for tur. Alle opplevelser, hendelser, forventninger, lærdom og gjennomførte mål. Skole, utdannelse, planer og mål for 2015. Frykt og redsel. Redd for å ikke prestere godt nok.

Det har vært tid for ettertanke og refleksjon, og det ble TOO MUCH..

Kroppen sa STOPP og trengte tid til å restituere seg. Den ville ikke være med lenger, den holdt meg fast. Helt utmattet..

Det er ikke lett når hjernen vil, men kroppen holder igjen. Det er frustrerende og deprimerende, rett og slett slitsomt. En konflikt.

 

Hva gjør man så, når kroppen skriker NEI og ikke vil høre på den mentale treningen du har blitt så flink til, om å overvinne? Man har ikke annet valg enn å lystre. Uansett hvor mye man skulle gjort, burde gjort, hadde planlagt og lyst til. Kroppen vil ikke rikke seg.

TIME OUT!

Det er det eneste alternativet, om man skal klare å klatre seg opp igjen..

Jeg hadde tanker som, -hvordan i alle dager skal jeg klare å starte utdanningen med denne formen, også to utdanninger parallelt. I tillegg til alle de andre gjøremål, planer og målsettinger. -Nå er det kjørt.. Jeg har tatt vann over hodet. Jeg mistrivdes, følte meg som verdens kjedligste og dårligste mamma. Kvalm, ekkel og lat.

Heldigvis har jeg en gjeng med herlige mennesker rundt meg. De leser meg, ser meg og forstår meg. De klarer å få meg på rett spor, med riktige råd, veiledning og gode spørsmål, akkurat når jeg trenger det. Det skal ikke så mye til for å få tankegangen på riktig vei.

Jeg har noen etterdønninger fortsatt, men er på god vei til å finne igjen energien og det som skal til.

 

Det jeg vil frem til er.. At jeg nok engang fikk erfare og kjenne på, at man MÅ lytte til signalene kroppen gir. Man er HELT NØDT til å prioritere å sette av egentid til seg selv underveis, uansett hvor vanskelig det føles. Det gjør det i lengden så mye enklere, og man slipper unna med å gå på den smellen gang etter gang. Det tar mye lengre tid å restituere kroppen når det først har smelt, enn hvis man tar seg selv friheten til å puste underveis. 

Jeg har nok engang lært. Nå skal jeg gjøre de grepene som må til! Det står øverst på prioriteringslisten, jeg har lagt det inn i kalenderen med påminnelser. Om man ikke gir seg selv tiden, klarer man ikke være en god nok mamma, pappa, kjæreste eller venn. Du vil ikke i lengden kunne fungere optimalt på jobb, skole eller trening. 

IMG_4557

Ikke gjør som jeg gjorde! Start året med viktige prioriteringer og tillat deg selv å bare være DEG. Uten å ha dårlig samvittighet for det! Få det inn i kalenderen, så blir det enklere å gjennomføre tross tidsklemma vi alle sliter med. Og ikke glem å få nok timer søvn, trening og næringsrik mat, det er VIKTIG. Alt er ikke gjort på en dag, men med noen små grep og justeringer underveis, klarer vi å komme i mål. 

Resultatet vil være at du blir gladere, får mer overskudd og energi. Barna, kjæresten, jobben og alle rundt deg vil få mye større glede av deg. Ikke minst deg selv. 

En vinn, vinn situasjon for alle parter.

 

Med dette ønsker jeg DEG det beste for 2015 ♥

Jeg er utrolig glad for at du følger meg, leser og gir fine tilbakemeldinger. TUSEN TAKK!

Klemmer fra Linn

 

Jeg blir veldig takknemlig om du liker, deler og går inn på facebook og liker siden min ♥ 

Sharing is caring ♥