Nå som jeg er så godt igang, slenger jeg likesågodt ut et innlegg til.

Dette er en fortsettelse fra det forrige innlegget som omhandlet selvsnakk. Dette omhandler mye av det samme.

Så… Som mammaer og pappaer flest, så vil vi våre barns beste. Vi ønsker å gi de trygghet med god selvtillitt, at de skal være godt forberedt for voksenlivet og ikke minst at de skal lykkes.

Jeg er intet unntak..Jeg ønsker å gi barna mine det beste for at de skal være tilfredse, ha god selvtillitt, være fornuftige, føle trygghet, være glade, lykkes med det de ønsker seg, og være forberedt til den dagen de skal stå på egne ben. Så langt det lar seg gjøre, for vi kan jo ikke sy puter opp under armene på de heller. De må også som vi har gjort, få lov til å feile. Selv om vi  aller helst skulle sett at dette kunne unngås. Tenk om vi kunne beskyttet de fra alle de feilene vi selv har gjort og gitt de den erfaringen vi har gratis. Det ville jo vært helt fantastisk! Men så enkelt er det ikke, og det ville ikke i lengden gagnet oss selv eller barna våre. For å lære må man erfare selv.

Eldstesønn i huset er 16 år, går første året på idrettslinja. Han har hele veien gjennom oppveksten været genuint interessert i fotball og idrett. Sporty som et uvær og et konkurranseinstinkt til de grader! Som mamma er jeg utrolig stolt over prestasjonene, målsetninger og den ståpåviljen han har.

Som mamma har jeg nok til tider blitt oppfattet som masete, bekymringsfull og kontrollerende. Jeg har også tatt meg selv i dette utallige ganger. Jeg har uttrykt mine bekymringer med å informere: «Nå må du være forsiktig.» «Pass på så du ikke gjør slik eller slik.» Og eldstemannen har vært tålmodig og gitt svar tilbake: «Jada, mamma, jeg skal være forsiktig, det går bra dette.» «Jada, mamma, du trenger ikke fortelle meg det.» «Dette vet jeg mamma, du har fortalt meg dette tidligere.»

Sett tilbake på dette, kan jeg godt forstå at jeg har opplevdes masete. Og må le litt av meg selv, og jeg er temmelig sikker på at du kjenner deg igjen. Det er viktig og gi disse barna våre litt frie tøyler til å utforske og feile. Selvfølgelig skal vi som forelder sette grenser, gi trygghet, veilede og gi råd, men det finnes en balansegang.

Dette har jeg brukt mye tid på å reflektere over, spesielt etter at jeg startet på coachskolen. Nå skal jeg jo ikke bli en coachguru i hjemmet vårt. Det har jeg lovet meg selv, men om det er noe jeg kan bidra med på en positiv måte til mine barn, så benytter jeg enhver sjans.

Dette har overraskende nok blitt godt mottatt, faktisk mye bedre enn forventet. Og kanskje det har noe med hvordan det har blitt servert. I denne sammenhengen handler det om min sønn og satsingen på fotballen. Jeg har stått på sidelinjen igjennom kamper, hvor de både har vunnet og tapt. Kjørt og hentet på treninger, har lett kunne se om det har vært en god eller dårlig trening på guttene. Barna og unge viser følelser på en sterk måte, som mor og far er det ikke vanskelig å catche stemningen.

Det har vært mye straffetanker og dårlig selvsnakk opp igjennom årene, spesielt ved tapte kamper og dårlige treninger. Det er helt normalt, og alle gjør dette.

Hvis vi kan endre på dette, hvordan kunne vi gjøre det? Hvordan kan vi dra utnytte av disse situasjonene?

Jeg vet ihvertfall av egen erfaring i forhold til min sønn, ved å gjøre han bevisst på dette, gi råd og veilede. Hvor han for eksempel kan bruke de skuddene han bommet på til positiv læring. Istedenfor å dvele ved det som er gjort, så velger han å ta det med seg som en lærdom og erfaring som kan brukes for å oppnå ønskede resultater og mål.

Hvis du tar hvilken som helst toppidrettsutøver, så bruker ikke de mye tid på å fokusere negativt på en tabbe de har gjort. De henger ikke med hode i dagevis fordi de tapte en kamp. De går videre, og tar det med seg som en lærdom og inspirasjon til å kunne prestere enda bedre.

Dette mener jeg er viktig at vi som forelder lærer våre barn, ikke minst oss selv som voksen. For vi skal jo være gode forbilder, sant?

Dette har gitt positive resultater hos min sønn. Han har vokst mye på dette, og er faktisk veldig åpen for å lære mer om endring av mental tankegang. Jeg har fått tillatelse fra han til å kunne skrive om dette, da både han og jeg ønsker at nettopp du kan ha nytte av det.

Det er noe man kan benytte i enhver situasjon.

10847999_10154895693840268_7739525316181898292_nKlemmer fra stolt mamma

(Nå tar mor med seg mor på båttur til København. Etterlengtet kvalitetstid med min mamma. Ønsker dere en fin helg, så snakkes vi til uken ♥)

 


Han står der ute på banen, klar til å skyte straffen. Spenningen øker mer og mer. Alle venter forventningsfullt på at skuddet skal gå rett inn. Alt avhenger av at han skårer dette målet for at laget skal gå videre til sluttspillet. Det er nå det virkelig gjelder!

Han kjenner nervøsiteten bygger seg opp, han er skjelven og svetten sildrer nedover pannen. Lyden summer rundt hodet på han, innvendig strømmer tankene. Han snakker med seg selv.. «Dette er den eneste sjansen jeg har til å bevise at jeg er god nok. Jeg kan IKKE bomme nå!! De kommer til å hate meg for resten av livet om jeg IKKE scorer på denne straffen.. Da kan jeg like så godt legge opp!» Og slik fortsetter han den indre dialogen med seg selv,  «IKKE, IKKE, IKKE, IKKE, IKKE,» frem til han skyter.

Dette er en situasjon som vi kan dra kjensel på i mange sammenhenger. I forkant av en eksamen, før oppkjøring til førerkort, eller bare det å komme seg igjennom dagen, uansett hva det skulle gjelde. Du har en indre dialog der du forteller deg selv hvor viktig dette er, for det betyr så mye for DEG! Det handler om å sitte igjen med en mestringsfølelse, som igjen gir deg en følelse av velbehag, stolthet og selvtillitt.

Hva sier DU til deg selv i forkant av situasjoner som er viktig for deg?

Det er veldig bra med selvsnakk i forkant hvor du ønsker å prestere. Spørsmålet er bare hvordan du gjør det og hvilke ord du bruker. Som du mest sannsynlig har lagt merke til i teksten ovenfor, er ordet IKKE fremhevet gjentatte ganger. Og det av god grunn. Dette er en gjenganger hos veldig mange. Ja, rett og slett alt for mange snakker til seg selv på denne måten. Og desverre så er det slik at feil ordvalg har veldig stor betydning for fokuset og resultatet. Jeg sier «desverre» av den grunn at det er ødeleggende for de ressursene du har og «desverre» fordi veldig få er bevisst på dette.

Dette kalles problemtenkning, fokuset ligger på det som kan gå galt, fremfor resultattenkning, hvor man fokuserer og bestemmer seg for hva man ønsker å oppnå i en gitt situasjon. Jeg kan IKKE fremfor Jeg KAN..

Ved å bruke de negative ordene sender du ubevisst signaler til hjernen der du forteller den at du ikke skal klare det. Det blir det samme som å si at du skal PRØVE å trene imorgen. Hvordan prøver man å trene? Resultatet er at det ikke blir noen trening. Hvis du heller hadde sagt: Jeg skal trene i morgen. Så blir det hele mye mer troverdig. Da er det den bevisste delen av hjernen som beholder kontrollen, og det er mye større sjans for at du kommer til å gjennomføre treningsøkten imorgen.

Om denne fotballspilleren hadde snakket til seg selv på en annen måte, fjernet noen ord, og endret på setningene, ville det endret situasjonen. Om han skårer eller ikke er uvesentlig, men sjansen for å faktisk skåre er mye større, fordi han ville beholde fokus på rett måte.

Tankens kraft har mye å si for den indre tilstanden. Vi har ubegrensede muligheter og ressurser inni oss. Om man velger å tro på det er opp til hver enkelt å avgjøre.

IMG_5272Er det virkelig så enkelt??

JA, det er det! Men det krever bevisstgjøring og øvelse som i alt annet. Man er ikke født en god fotballspiller, de også øver. Det samme gjelder dette.

Gi det en sjans, og se hva det kan gjøre for deg. Du har ingenting å tape på det, men det å tro på det, er helt avgjørende for om du får det til eller ikke.

Legg gjerne igjen en kommentar om hvordan du snakker til seg selv.

Skap deg en strålende dag videre, med positiv selvsnakk! ♥

(Jeg har ny facebookside, om du ønsker oppdatering om nye blogginnlegg, gå gjerne inn og lik siden HER)

Klemmer fra Linn

 


Hei dere kjære fine lesere.

Det har gått en stund siden sist, og jeg har fått tilbakemeldinger om at det savnes nytt innlegg her på bloggen. Og vet dere hva?? Det er så hyggelig å høre/lese, jeg setter utrolig stor pris på at dere liker det jeg ønsker å dele med dere. Det gir meg motivasjon til å fortsette å skrive. Tusen takk! ♥

Det er hektiske dager, og tiden strekker ikke alltid til til alt jeg har lyst til,  derfor har jeg vært nødt til å prioritere. I tillegg er hodet proppfullt av mye informasjon som skal sorteres og bearbeides. Men guri meg så gøy og givende det er!

Nå er jeg allerede halvveis i personlig trener utdannelsen, DET har gått så raskt. Kjenner nesten en liten panikkfølelse pirker meg på skulderne. Ikke at jeg ikke tror at jeg skal klare det, men dere kjenner sikkert til hvordan følelsen er når man skal ha eksamen. Jeg vet det kommer til å gå så det suser, men det er mye informasjon som skal sette seg og bli en del av meg.

IMG_5259

 

I tillegg så er jeg halvveis i det første semesteret på coach skolen. Her er det også mye informasjon som skal på plass. Det er også mye endringer i en selv under dette studiet. Det er en prosess innvendig som er ubeskrivelig positiv, samtidig så krever det også mye. Dette er det beste valget jeg har gjort igjennom livet, og kan virkelig anbefales varmt.

Jeg har klart å snike inn litt tid til venner, i uke 10 var jeg i Trysil sammen med en god venninne. Hun er også veldig opptatt med studier for tiden, og endelig fant vi tid til å leke litt. Det ble tørket støv av ski, hjelm og skiklær. God mat og drikke ble kjøpt inn før vi satte nesa oppover. Helgen var perfekt! God stemning, mye latter, frisk luft og vi fikk til og med svingt oss litt på dansegulvet!

IMG_5248 IMG_5249 IMG_5250 IMG_5252

Som jeg har nevnt tidligere, er det viktig å ta seg tid til litt gøy og være sammen med mennesker man bryr seg om, selv i en hektisk hverdag.

Nå skal den minste prinsen hentes i barnehagen, men jeg lover at det kommer et nytt innlegg om ikke lenge.

Ha en super dag og uke!