Et døgn senere enn lovet kommer det en oppdatering.. Da jeg skulle finne antrekket til lørdagen ble det vanskeligere enn jeg hadde forestilt meg. Selv om jeg egentlig burde vite bedre og kjenne meg selv godt nok nå. Jeg vet jo egentlig at jeg aldri klarer å bestemme meg.

Jeg prøvde på meg flere antrekk, men var ekstra ubestemmelig denne gangen.Det endte med endevendelse hele garderoben. Det føltes nok smart akkurat der og da, men ikke da jeg våknet opp søndag morgen, litt sliten og uggen i formen. Garderoben fikk vente.

Note to self: Håper jeg har lært til neste gang (helt sikkert ikke, haha)

Det komiske i det er at jeg endte opp med en helt vanlig jeans, hvit topp, skinnjakke og sorte boots. Et helt vanlig antrekk, jeg kunne funnet frem på 2 minutter.

Jeg får se det positive i det, garderoben trenger en opprydning. Så da vet dere hva jeg skal bruke dagen til 😀

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

 


Så deilig med det været vi har hatt de siste dagene dere. Det er så behagelig å kunne sprade rundt i sommerklærne. Dagen har blitt brukt til kos og avslapning med minstemann. Traktor er hans favoritt, som gutter flest, på hans alder. Så det går mye i taktor her.

Jeg kjenner at jeg begynner å få tilbake roen og hente inn litt energi etter eksamensstyret. Jeg har riktignok en test igjen, det skal nok uansett gå bra. Merker at ungene også setter pris på å ha meg mer tilstede. Eldstemann er mye på farten, men tror nok han syns det er godt å ha mamman sin tilbake og 🙂

Ikveld blir det bryggedans hvor Plumbo skal stå for musikken. Antrekket var i utgangspunktet i boks , men nå ser det ut til at det skyer over. Har derfor ikke helt bestemt meg. Av den grunn kommer det ingen bilder av antrekket før imorgen.

Nå får jeg svinge meg rundt og lage litt middag.

Ønsker dere en fin lørdag.

Noen bilder fra dagens tur med lille prins under.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA


Jeg har vært på farten i hele dag, mange gjørmål har stått på dagens «todolist». Innimellom slagene rakk jeg også en kaffekopp med noen av de fine venninnene mine. Det var etterlengtet.

Jeg fikk også snikt meg en tur innom det lokale senteret for litt shopping. Jeg er veldig fornøyd med det som ble med meg hjem. I utgangspunktet var jeg på utkikk etter en olajakke til minstemann, men det fant jeg ikke. Da ble det til at jeg unnet meg selv noe flott. Det må jo være lov med en premie til seg selv etter all den harde jobbingen.

Det ble et par topper, skjørt, en jumpsuit og noen solbriller. Jeg ELSKER solbriller. I alle varianter.

Forrige helg når jeg traff Kathrine Sørland, hadde hun på seg et skjørt hun har frontet for Lindex. Jeg forelsket meg totalt i skjørtet, og da sjansen bøy seg idag, måtte jeg selvfølgelig se om jeg klarte og oppdrive dette. Og gjett om jeg fant det! Jeg ble så glad.

Nå er outfiten klar for morgendagens bryggedans. Ja, jeg vet! Jeg bor på bygda.. Haha. Plumbo spiller opp til fest, og selvfølgelig skal vi ta turen for å støtte opp for lokalsamfunnet.

Kommer med bilder av outfiten imorgen, men under får dere en liten smakebit.

Ha en fin fredagskveld.

Klem Linn

( Skjørt, topp og armbånd fra Lindex. Solbriller fra Cubus )

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 


Jada, jeg trengte det nok. Jeg er altfor avhengig av mobilen. Jeg tar meg selv altfor ofte i å scrolle opp og ned newsfeeden på facebook og instagram. Tid som jeg mye heller kunne brukt på noe fornuftig. Det er nødt til å bli skjerpings, men nå river jeg snart av meg håret i frustrasjon og abstinenser.

Grunnen til den ufrivillige mobilnekten startet for en uke siden. Jeg skulle tilbringe helgen i Oslo på grunn av førstehjelpskurs og eksamen på skolen. Det hele startet fredagen. Jeg ble frastjålet mobilen. Jeg hadde den i veska og plutselig var den vekk. Altså… Er det mulig?

Ingen direkte mobilnekt, men det føles akkurat slik. En uke har jeg nå vært uten. På en måte så har det vært deilig, men på en annen side så er det fryktelig irriterende. Ikke får jeg ringt og det ingen som får tak i meg. Hva gjorde vi egentlig før mobilens verden dere? Den tanken har slått meg gjentatte ganger i løpet av uka.

Skal jeg besøke en venninne så føles det naturlig å avtale det på forhånd. Jeg føler meg nesten litt frekk om jeg kommer uanmeldt. Men i gamledager var jo det helt naturlig og bare svippe innom en tur. Eller?

Jeg har iallefall lært mye om meg selv og mitt forhold til mobil denne uka. På venterom, på toalettet (haha), i senga om kvelden så har savnet etter mobilen vært stor.

Heldigvis har jeg forsikring på mobilen, men allikevel føles det så surt. Nå vil jeg gjerne ha den tilbake. Jeg har forstått at jeg må bruke mindre tid på mobilen. Så kjære du som stjal min mobil, la meg få den tilbake. Jeg lover å ikke bli sint. Jeg har tatt hintet og lover at det vil bli skjerpings heretter 🙂

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA


For en uke side arrangerte United Bloggers Bakgårdsjam på Aker Brygge. Jeg ble invitert til å delta og kunne selvsagt ikke takke nei til dette. Det passet midt i blinken med en pause fra eksamenslesingen siden jeg uansett skulle tilbringe helgen i Oslo.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg hadde høye forventninger til arrangementet og gledet meg veldig! Jeg var veldig spent på hvem jeg kom til å treffe, samtidig også nervøs for hvordan menneskene jeg skulle treffe ville være.. Jeg er i utgangspunktet en ganske utadvendt person, men kan være riktig så sjenert også. Til tider kræsjer den komboen, og det kan være fryktelig frustrerende.

Grunnen til at jeg blir frustrert over meg selv i en slik setting er fordi jeg ønsker å være den utadvendte som smiler og sier hei til alle. Som bare slår av en prat med hvem det skulle være uten å tenke over hva man skal snakke om, uten å få DEN sperra.  Det kan jo bli litt kjedelig å snakke om vær og vind i lengden. Det kan vi vel alle være enige om??

Noen ganger går det lett som en plett, mens andre ganger kommer usikkerheten. Og da føler frk. Dalsaune seg brått sjenert. Og taleevnen er ikke tilstede.

Heldigvis skulle jeg ikke dra alene. Espen inviterte med både meg og Tanja, så det var jo en trygghet i seg selv, og det gikk riktig så bra denne gangen også. Taleevnen frafalt ikke helt, og jeg fikk muligheten til å hilse på mange flotte mennesker.

Kvelden var totalt sett veldig bra. God stemning, bra musikk, dans og godt drikke.

Artistene som spilte denne kvelden var ingen ringere enn Alejandro Fuentes og Sandra Lyng. De begge har kommet med hver sin nye låt, og jeg må si jeg ble både overrasket og imponert. Begge ligger ann til å bli mine sommerhit’er, og er allerede installert på spillelista. Jeg blir så glad av begge låtene. Alejandro har kommet med låten ENCORE og Sandra med låten PLAY MY DRUM.

Kathrine Sørland var en av de jeg var så heldig å få treffe. Og for en koselig jente! Så varm, raus og jordnær. Det gleder meg å se mennesker som har beina godt planta på jorda selv om de er godt kjente blandt folk, og har fått en kjendisstatus. Klapp på skulderen til henne.

Hele eventet var veldig suksessfullt arrangert av UNITED BLOGGERS Jeg håper på flere slike eventer.

Bildedryss fra kvelden under.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

 


Det har vært mye farting inn til Oslo i det siste. Toget går rett inn fra der jeg bor, strekningen er kjent og jeg føler meg trygg. Men det stopper liksom der.IMG_1266

Jeg har tidligere hverken kjørt buss eller trikk i Oslo. Dette har jeg vært helt nødt til å gjøre under studietiden. Jeg kunne tatt taxi, men prisen ville jo da vært der etter. Jeg kunne tatt beina fatt, men på grunn av tidsklemma var det også uaktuelt.

Så da var det bare en ting å gjøre. Jeg hadde ikke annet valg.

For mange er nok sikkert dette en enkel sak uten bekymringer. For meg har det vært en stor utfordring. Det er en frykt som jeg egentlig ikke kan beskrive, men som bare har vært der. Angsten melder seg, pulsen stiger og halsen knyter seg. Jeg vet det er mange som kjenner seg igjen i dette, og som rett og slett unngår slike situasjoner.

Forståelig nok…

Tanken på å få et angstanfall i en folksom buss eller trikk er ikke veldig fristende. Bildene av det dukker opp i hodet og hele kroppen stritter i mot. Om det er redsel for selve turen og det den innebærer, eller om det er redsel for selve angsten har jeg ikke helt klart å sette fingeren på. For andre kan det være andre faktorer som spiller inn, som for eksempel selvtillit og prestasjonsangst for å nevne noen. For meg er det en totalpakke av alt tror jeg.

Heldigvis har jeg blitt litt tøffere med årene, og er veldig bevisst på å utfordre meg selv. Sannheten er nok den at jeg har fått mer kunnskap om hva som skjer i slike situasjoner. Jeg har lært å kjenne signalene og ta kontrollen. Nettopp fordi jeg ønsker å ta kontroll over mitt eget liv, være min egen sjef. Angsten skal ikke lenger få overstyre meg.

Nå har jeg heller ikke hatt noe valg. Om det da ikke skulle koste skjorta eller å starte dagen   1-2 timer tidligere enn planlagt.

Dette er ingen enkel sak. Hadde det vært så enkelt å bare gjøre det så hadde det ikke vært et problem. Men med litt trening og riktig fokus så går det mye enklere enn forventet. Det er jo rett og slett sånn at vi lager oss bilder av en konstruert situasjon om hvordan det vil bli. Gjennom disse bildene sendes det signaler til hjernen at det er fare på ferde. Som igjen krisemaksimerer hele situasjonen og spiller oss et puss. Reelt sett er det ingen faresituasjon. Det er ingen som skal dø. Det hele er en falsk sannhet..

Jeg har gruet meg og har hatt like mye nerver hver eneste gang jeg skal til et nytt sted. Pulsen har vært skyhøy. Men det har gått bra og jeg har kommet frem dit jeg skulle hver gang. Like hel. Siste gangen var på søndag. Da hadde jeg også eksamensnervene i tillegg til et bussbytte. Jeg jobber mye med meg selv i forkant og nå har kommet et godt stykke på veien til å få kontroll på denne situasjonen. Det er deilig. Et steg videre.. IMG_1336

En ting som jeg syns er viktig å tenke over. Det er å ha respekt for mennesker som har utfordringer med dette. Selv om det er noe som blir skapt, noe som ikke er reelt, så kan dette være veldig alvorlig for personen det gjelder. Hjernen skiller ikke på fantasi og virkelighet. Det er nettopp derfor dette oppleves så reelt og virkelig, selv om det muligens ikke er det.

Selv om du ikke forstår det eller kan sette deg inn i det, gi en støttende hånd. Det skal ikke så mye mer til for å skape tillitt og trygghet. Jeg mener ikke at man skal sy puter opp under armene, og behandle oss som ofre. Tvert imot. Men kanskje det kan være med på å forandre hele situasjonen for et menneske. Vi trenger ikke alltid være så harde utenpå. Å vise omsorg for hverandre gir en god følelse.

Om du er en som har utfordringer med dette og som ønsker å få kontroll, så har jeg lyst til å dele mitt egenerfarte tips med deg:

Våg å møte frykten din.

Det kan nok hende du ikke liker det du leser, men det er sannheten. For å få en forandring, så må man endre kurs og gjøre noe anderledes. Man må gjøre noe man ikke har gjort tidligere. DU er den som kan endre din sannhet. Du KAN fortelle hjernen at du ikke tror på frykten den ønsker å lure deg med. Si STOPP høyt, og bytt ut de negative bildene med noen fine bilder du ønsker å ha der istedenfor. Når du har gjort dette noen ganger. Vil det bli enklere etterhvert. Hjernen vil med litt tid, lystre DEG, og det du egentlig vil. Det krever litt fokus og jobb, men når jeg har klart det, kan hvem som helst klare det.

LYKKE TIL IMG_1329 IMG_1264 IMG_1334

 


Jeg sitter her og tenker tilbake på det halve året som er gått. Det har vært nervepirrende. Jeg er tom for ord. Jeg føler en stor lettelse… Jeg kan endelig puste ut. Det er over og jeg er fri!


OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vel, ikke helt fri riktig enda, et par uker til gjenstår, men det mest utfordrende er overstått nå.

I går besto jeg den praktiske eksamen for å bli Personlig Trener.

Herregud!! Tenk det da dere.. Jeg klarte det!! 1 – 0 til meg. Mestringsfølelse delux!

Det har vært mye nerver, skyhøy puls og spenning. Pugging til langt på natt, skriving og lesing har gitt resultater. Det har vært tøft og det har vært mye samvittighets-følelser for barna, familie og venner. Blodslit og tårer. Men det har vært for en kort periode av livet. Jeg har bitt tenna sammen, uansett hvor mye motstand jeg har kjent i kroppen, uansett hvor trøtt jeg har følt meg. Jeg har nektet å gi meg.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Her sitter jeg igjen med lykkerus og trumfkortet i hånda. Jeg føler en stor frihet.

Var det verdt det?

Definitivt!

Å kjøre to studier parallelt har vært krevende, men jeg angrer ikke et sekund.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Mine fine studievenner

Nå venter jeg i spent på resultatene fra den teoretiske eksamen på Personlig Trener. Om jeg får bestått, kan jeg endelig tituleres som Personlig Trener. På coachstudie har jeg igjen en samling. Der skal vi også ha en praktisk test.

Jeg skal bruke de kommende dagene på å hente meg litt inn og bruke masse tid på barna. Dulle og og kose med de. Rett og slett nyte livet! Det føler jeg at jeg har fortjent. I tillegg får jeg litt mer tid til bloggingen, som er en god egentid for meg. Jeg elsker jo å skrive.

Til sist vil jeg takke barna, familie og venner for støtte og forståelse. Dere har bidratt til at jeg har kunnet gjennomføre dette med gode resultater. Ord blir blir fattige. TUSEN TAKK, jeg er dypt takknemlig.

Ønsker DEG en fin uke 🙂

Klemmer fra en veldig glad jente.