På lørdag skal jeg møte en av mine store frykter. Nå som det nærmer seg, kjenner jeg at nervene begynner å melde seg. Hva har jeg egentlig begitt meg ut på??


I vinter kom jeg over en video på facebook. Da jeg så den ble jeg så bergtatt at jeg bestemte meg for at det skulle bli en av årets utfordringer til meg selv!

I Loen rett utenfor Stryn har de et sted som blir kalt for Via Ferrata. Dette er en klatreløype i fjellet opp til en hengebru som går over et juv. Det hele er omgitt av spektakulær norsk natur på sitt beste.

Hva som egentlig går av meg er jeg neimen ikke helt sikker på. Med min høydeskrekk opp et bratt fjell, kun sikret med noe klatreutstyr og en hjelm… HJELP!

Jeg har blitt bitt av #utavkomfortsonen! Jeg vet ikke helt hvordan dette har skjedd, men sånn er det. Hadde det vært for ett år siden hadde jeg aldri turt å begi meg ut på noe som dette.

Jeg kjenner på kroppen at jeg tør mer og mer. Jeg kjenner at det gir meg noe. Jeg vokser og blir sterkere. Tryggere på meg selv. Selvtilliten bruser. DEILIG!!

Jeg kommer nok til å ha mange samtaler med meg selv i løpet av turen som tar 6-7 timer. Men motet er der, og jeg har bestemt meg. Opp SKAL jeg! Når jeg kommer til hengebroen skal jeg over den også. Jeg kan jo ikke klatre ned igjen..

Med som reisefølge har jeg både brannmann, ambulansepersonell og personlige trenere, så jeg er helgardert! Haha! Det var ikke planlagt eller gjort med hensikt altså, men det gjør jo at jeg føler meg litt ekstra trygg og sikker på at det skal gå bra.

Det er godt å kjenne på at jeg våger å møte frykten.

Hvordan det går får du vite på mandag, følg gjerne med om du er nysgjerrig.

Send meg gjerne noen lykkeønskninger, jeg er sikker på at jeg trenger det.


IMG_0283


 

Snakkes på mandag 🙂

 

 



OLYMPUS DIGITAL CAMERA


 

Jeg ble dratt mot havet. Hver eneste lille celle i kroppen kjente suget etter ro, stillhet og nytenking.

Jeg hadde behov for å klarne tankene.

Bare meg, i stillheten, sittende på et svaberg. Helt alene…

Jeg kunne høre det brise, noen små bølgeskvulp, skylle inn på land. Jeg kjente varmende stråler fra solen som var på vei ned. Gjenskinn og nydelige farger bredte seg utover.

Med ett føltes alt så mye klarere. Jeg kunne se bedre. Jeg kunne lytte lettere. Jeg fikk kontakt med magefølelsen, den vi vet er så viktig.

Tankekaoset var borte.

Mer skulle det ikke til. For å lette på det tyngende hjerte. Svarene jeg hadde søkt etter så lenge, lå plutselig rett fremfor meg.

Hvorfor hadde jeg ikke gjort dette tidligere, hørte jeg meg selv spørre. Så enkelt, så ukomplisert…

Du må slutte og stille så høye krav til deg selv. Av og til må man bare bruke tiden til hjelp. Svarene kommer. Når tiden er inne.

Der satt jeg, på et svaberg og så ut over havet. Jeg kunne endelig puste dypt ned i magen, senke skuldrene og bare nyte…

Her og nå…


 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA