«Nei, dette går ikke. Jeg har ikke mer krefter i armene. Jeg er redd.» Vi sto i det bratteste partiet i fjellveggen.

Det ble stille en liten stund…

«Jeg vil ikke mer. Jeg vil ned. Jeg vil ned nå.»

img_4222

img_4220

Tankene mine gikk raskt igjennom hodet. Vi hadde klart oss bra frem til nå. Hvordan skulle vi ta dette fatt.

Mens jeg tenker hører jeg deltageren fortsette. Jeg hører at hun er sliten. Hun er i kjelleren, og alle tankene hennes kommer ut i ord.

Samtidig hører jeg også guiden litt lenger unna. Han forsøker å motivere som tidligere, men det nyttet ikke. Deltageren var bestemt, hun hadde ikke mer å gå på.

«Dette går fint,» sier jeg. «Du er kjempeflink. Nå, har du klart og komme deg helt hit.»

Jeg møter motstand. «Jeg har seriøst ikke mer krefter i armene,» gjentar hun. «Jeg er redd for å slippe taket og falle ned. Jeg trodde jeg skulle mestre dette helt fint. Men, det går jo ikke!»

«Flytt fokuset ditt,» sier jeg. «Se på det du har klart frem til nå! ALT du HAR mestret frem til nå! Det er knallbra!! Det er lov å være sliten. Det er lov til å kjenne på de følelsen du gjør nå, men anerkjenn mestringen. Vær stolt av deg selv!»

«Jeg tror nesten at vi må tilkalle et helikopter», sier hun. «Jeg går ingen steder, jeg nekter. Hva skal til for at noen kommer og redder meg her nå».

Jeg kjenner godt igjen tankene og ordene hennes. Jeg var også i kjelleren på min første tur i fjor. Jeg kjente igjen slitenheten. Frykten og redselen. Maktesløshet og sårhet.

Samtidig satt jeg med erfaringen, jeg visste at hun ville komme til å klare det.

«Det kommer ingen og redder deg. Det er dine armer og bein som skal få deg opp dette fjellet. Du HAR stryken du trenger for å komme opp! Vi forsøker litt til!» Samtidig som jeg sier dette, kjenner jeg på en liten usikkerhet. En usikkerhet fordi jeg måtte være hard og pushe henne videre. Usikker på om hun  ville bli fornærmet. Jeg flytter fokuset raskt. Dette handlet ikke om meg. Dette handlet om å få henne opp fjellet. For opp skulle hun. Jeg ble nødt til å utfordre henne.

På samme tid som dette skjer, har en annen deltager utfordringer. Hun kjenner også på slitenhet og frykt. Henrik hjelper henne, samtidig som jeg motiverer.

Begge får litt tid til å innhente seg, tid til å summe hodet. Etterhvert blir de motivert til å fortsette.

Jon (guiden vår) tilbyr seg å avlaste litt. Han hekter et  ekstra klatretau og hjelper til med å dra i noen partier. Dette er helt normalt og noe guidene ofte gjør på de tyngste partiene. Det er krevende enkelte steder. I og med at det er første klatretur er heller ikke teknikken helt inne, og det blir ofte brukt mye mer krefter enn nødvendig.

YES!! Vi kommer oss videre. Deltagerne ser at de mestret å møte seg selv i døra. De ser at de kom seg igjennom dette. I sin værste frykt og redsel klarte de å omstille hodet.

Jeg ble varm innvendig. Jeg var lettet og ble fyllt med stolthet. Jeg var rørt på deres vegne. De mestret!!! YES!!!

Vi klatrer videre. Nå var det kun en liten bit igjen til hengebroen. Jeg var spent. Jeg visste ikke hva som ville møte oss der. Jeg tenkte tilbake til da jeg gikk over broen i fjor. Jeg måtte bli pushet over. Jeg husker jeg gråt og var sint…

Det var dette noen av deltagerne var mest spent på og gruet seg mye til. Å komme seg over broen.

Med opplevelsen jeg hadde fra sist brukte jeg mye tid på å forberede deltagerne på dette. Det viste seg også godt da vi skulle over. Alle brukte teknikkene de hadde lært og kom seg over med glans. Inkludert meg selv. En virkelig GLEDE.

img_0393

14359679_10157230107555467_1794865005_o

14408313_10157230107350467_1833062849_o

img_4225

img_4229

img_4234

På andre siden av broen ble det en ny pause med påfyll av energi. Vi tok oss god tid for å finne ny styrke. Mestringen vi hadde etter både klatring og fra å ha kommet over hengebroen ga mye motivasjon til å gå på siste klatreetappen før vi nådde toppen på Hoven.

bilde-01-08-15-14-31-22

14408245_10157229900055467_566845297_o

14360358_10157229898950467_147674435_o

14393354_10157229897420467_447987373_o

img_4238

Underveis på den siste etappen var det mulig for de som ønsket å gå over en line. Denne var kortere enn hengebroen. En av deltagerne med mest høydeskrekk ønsket å prøve å mestret med glans!! Tenk det da dere. De mentale teknikkene hun hadde virkelig satt seg! STOLT! Så sinnsykt kult! Henrik mestret det med glans, han gjorde dette også i fjor. Jeg prøvde meg litt utpå, men valgte å snu. Jeg var stolt av at jeg turte å prøve meg så langt utpå som jeg gjorde.

bilde-01-08-15-15-02-33

img_4241

img_4237

Resten av klatringen gikk fantastisk uten bekymringer. Etter en times tid kunne vi endelig sprette champagneflasken på toppen.

Dette var virkelig noe å feire! Vi hadde alle mann seiret!!

Vi klarte det, NÅ kunne alle klare alt. ALT.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Turen ned fra fjellet var til fots, det tok oss et par timer. Først på grusvei, så i skogssti.

Det var mye stillhet på nedoverturen. Alle hadde mange nye inntrykk å fordøye. Det måtte synke inn hva vi egentlig nå hadde gjort. Noen vil kalle det lett som en plett, andre vil kalle det ekstremsport.

Vi ble plukket opp av en sjåfør vel nede ved veien. Han kjørte oss tilbake til Loen Active.

Vi leverte tilbake utstyr og fikk tildelt diplomer før vi reiste tilbake til hytta. Der lagde vi oss deilig mat. Biff stroganoff gryte, laget fra bunnen av. Jeg hadde forberedt dette før vi reiste. Vi tok også en velfortjent øl, mens vi mimret og evaluerte før vi tok kvelden. Kroppen og hodet hadde jobbet på spreng og vi trengte en god natt søvn før hjemreisen dagen etter.

Mestringturen ble realitet og gjennomført. Jeg sitter igjen med en ubeskrivelig stolthet ovenfor jentene som sto i det og gjennomførte! Å se hva de sto i og taklet underveis er stort. Jeg får en tåre i øyekroken av å tenke på det.

De møtte sine tøffeste frykter. De tok tøffe tak og seiret.

Det er jo det dette handler om. At det er helt greit å møte frykten. Oppleve at det er et helvete når du står i det, men at du allikevel klarer å finne veien ut av det, både alene og sammen med andre. Målet med det er å overføre denne mestringen videre til andre utfordrende situasjoner i livet. Når du har mestret dette, klarer du ALT!

 

Dette er noen av ordene jentene har skrevet til meg i ettertid:

«Tusen takk Linn for at du fikk meg med på dette eventyret. Det gjorde meg så godt. Nå kan jeg klare alt. Jeg setter så pris på deg som menneske. Glad jeg har deg i livet mitt. Du hjelper meg mer enn du aner. Og du er kjempe flink til det du driver med, stå på og fortsett sånn.»

 

«Sitter å reflekterer over en fantastisk tur med en fantastisk gjeng. Vi har opplevd fantastisk natur. Både langs veien, utenfor hytta på Sande Camping, på toppen av fjellet vi klatret. Jeg har kjent på glede, samhold, styrke, smerter, redsel, dødsangst, tårer. Ville ikke vært opplevelsen foruten. Utrolig stolt av meg selv som klarte å gjennomføre klatringen og kjempe meg opp til toppen med god støtte og oppmuntring.  Tusen takk for du tok oss med på denne utfordringen Linn. Vi venter i spenning på hva du planlegger neste gang.»

 

«Dette har vært min styrkeprøve. Har høydeskrekk og har aldri klatret i noe fjell før. Etter coaching fra Linn i forkant, så var ikke høydeskrekken noe stort problem, hengebrua på 108meter lang og 160 meter over bakken, var ikke noe problem å komme over. Klatringen gikk veldig fint og var kjempegøy i starten. Det ble litt utfordrende etterhvert. Opp kom jeg, den fysiske styrken er bedre en jeg trodde og det samme er den psykiske styrken. Er super stolt av meg selv og alle de andre. En fantastisk opplevelse på godt og vondt. En ubeskrivelig opplevelse. Dette er det største jeg har opplevd. Er absolutt å anbefale til alle.»

 

TUSEN TAKK til dere som tok sjansen og meldte dere på.

TUSEN TAKK til Henrik (bror) for god støtte og trygghet.

TUSEN TAKK til Jon (guiden) og Loen Active for fantastisk gjennomføring og veiledning.

TUSEN TAKK for sinnsykt bra gjennomføring og for utrolig fine tilbakmeldinger. Ubeskrivelig!! ♥♥♥

(Les del 1 —>  HER)

 

Ny mestringstur til Loen neste år er allerede under planlegging.

img_4232

img_4249

Legg inn en kommentar