«Når du sier ja til andre sier du samtidig nei til deg selv.»

Helt fra barnealder har vi blitt opplært til at vi skal være snille med hverandre. Vi skal gi av oss selv og stille opp der vi kan. Det ligger innebygd i oss.

Innimellom så kommer jeg i situasjoner der jeg opplever at det er vanskelig å si nei. Ganske nylig så opplevde jeg det. Det ender med at jeg sier ja, selv om jeg vet at jeg burde si nei. Det innebygde «flink pike» syndromet tar overhånd.

I øyeblikket som dette skjer velger jeg samtidig bort meg selv..

Nå som vi har passert 1. desember og har tredd inn i førjulstiden, en hektisk tid, ønsker jeg å sende ut noen tanker som kan reflekteres over både av meg og dere.

For en tid tilbake var jeg med i en artikkel i magasinet Shape Up hvor dette var temaet og nå ønsker jeg å dele det med dere uavhengig om dere leste artikkelen eller ikke. Vi får aldri nok påminnelser om å senke kravene til oss selv.

Førjulstiden skal i utgangspunktet være en hyggelig tid, men de fleste av oss rusher rundt med pulsen langt opp i halsen og når julen endelig er der så finnes det ingen energi igjen. Den ble brukt opp i førjulstiden.

Vi ønsker å være snille, gode og pliktoppfyllende mennesker. Vi sier «ja» til å stille opp på det ene eller andre, til å hjelpe og bidra, til å gjøre en tjeneste også videre. Vi frykter å si «nei» av mange grunner.

Hvis du nå kjenner etter, hvor kommer den frykten fra hos deg?

Hos meg så handler det om et ønske om å hjelpe og gi. I tillegg så er jeg redd for å fremstå som egoistisk, redd for hvordan et nei blir mottatt. Konfliktsky… Det ligger flere årsaker til grunn.

Men hvis jeg spør: Er det egoistisk å ta vare på seg selv?

Jeg regner med at de fleste sitter igjen med et «nei.»

Om vi hele tiden skal gi, gi og gi, så går det på bekostning av noe. Det går utover oss selv. Enkelte møter til slutt veggen. Det er som når sikkerhetsruntinene blir opplest over høytalerne på fly og som du helt sikkert har hørt tidligere: «Ta oksygenmasken på deg selv først før du hjelper andre.»

Hva skjer hvis du ikke gjør dette? Jo, da vil du til slutt gå tom for oksygen… Får du da hjulpet noen? Svaret er nei…

Egenomsorg er motsatte av egosime! Hvis ikke du tar ansvar og tar vare på deg selv, hvem skal da gjøre det?

Det starter med deg selv. Du må faktisk starte med å gi av deg selv til deg. Det blir på samme måte som når du gir av deg selv til andre så får de det godt. Når du starter å bry deg om deg selv, så får du det bedre. Og når du gjør dette vil du få større raushet og få påfyll til å gi til andre uten å kjenne det som et offer.

Du vil ikke klare å gi til andre på den måten du ønsker om du ikke tar vare på deg selv først. Jeg sier dette like mye til meg selv som jeg sier det til deg. Dette er så viktig. Vi må gå inn i oss selv og kjenne etter hva dette betyr. Gruble litt over det, ta noen valg og sette tydelig rammer som er riktig.

Dette gjelder ikke bare nå i førjulstiden, det er like viktig å ta det med seg i både jobbsammenheng og i hverdagslivet ellers. Tenk litt over hva du velger å si ja til. Velg å si ja til deg selv først, da vil andre få større glede av de gangene du velger å gi din verdifulle tid til de.

Det er en jobb å endre og det krever at du prøver og feiler litt. Du må finne ut på veien hvordan det kan gjøres riktig for deg. Det er som jeg fortale innledningsvis, at jeg innimellom havner i gamle mønstre. Det er helt normalt. Det er derfor det må gjentas og gjentas, etterhvert så vil det bli lettere.

Gi deg selv tid til å finne tryggheten og støtten i deg selv. Øvelse gjøre mester.

Er listen din allerede overfyllt er det enda ikke for sent. Det er fullt mulig å endre på det ved å justere litt på de planene som er lagt. Det er lov til å si nei og endre mening. Du trenger ikke forklare årsak, det er det kun du som har noe med, eller du kan velge å være åpen om det og si det som det er.

Si «JA» til deg selv, det skal jeg gjøre. Når starter du?

Egenomsorg

 

 

Legg inn en kommentar