«Nei, dette går ikke. Jeg har ikke mer krefter i armene. Jeg er redd.» Vi sto i det bratteste partiet i fjellveggen.

Det ble stille en liten stund…

«Jeg vil ikke mer. Jeg vil ned. Jeg vil ned nå.»

img_4222

img_4220

Tankene mine gikk raskt igjennom hodet. Vi hadde klart oss bra frem til nå. Hvordan skulle vi ta dette fatt.

Mens jeg tenker hører jeg deltageren fortsette. Jeg hører at hun er sliten. Hun er i kjelleren, og alle tankene hennes kommer ut i ord.

Samtidig hører jeg også guiden litt lenger unna. Han forsøker å motivere som tidligere, men det nyttet ikke. Deltageren var bestemt, hun hadde ikke mer å gå på.

«Dette går fint,» sier jeg. «Du er kjempeflink. Nå, har du klart og komme deg helt hit.»

Jeg møter motstand. «Jeg har seriøst ikke mer krefter i armene,» gjentar hun. «Jeg er redd for å slippe taket og falle ned. Jeg trodde jeg skulle mestre dette helt fint. Men, det går jo ikke!»

«Flytt fokuset ditt,» sier jeg. «Se på det du har klart frem til nå! ALT du HAR mestret frem til nå! Det er knallbra!! Det er lov å være sliten. Det er lov til å kjenne på de følelsen du gjør nå, men anerkjenn mestringen. Vær stolt av deg selv!»

«Jeg tror nesten at vi må tilkalle et helikopter», sier hun. «Jeg går ingen steder, jeg nekter. Hva skal til for at noen kommer og redder meg her nå».

Jeg kjenner godt igjen tankene og ordene hennes. Jeg var også i kjelleren på min første tur i fjor. Jeg kjente igjen slitenheten. Frykten og redselen. Maktesløshet og sårhet.

Samtidig satt jeg med erfaringen, jeg visste at hun ville komme til å klare det.

«Det kommer ingen og redder deg. Det er dine armer og bein som skal få deg opp dette fjellet. Du HAR stryken du trenger for å komme opp! Vi forsøker litt til!» Samtidig som jeg sier dette, kjenner jeg på en liten usikkerhet. En usikkerhet fordi jeg måtte være hard og pushe henne videre. Usikker på om hun  ville bli fornærmet. Jeg flytter fokuset raskt. Dette handlet ikke om meg. Dette handlet om å få henne opp fjellet. For opp skulle hun. Jeg ble nødt til å utfordre henne.

På samme tid som dette skjer, har en annen deltager utfordringer. Hun kjenner også på slitenhet og frykt. Henrik hjelper henne, samtidig som jeg motiverer.

Begge får litt tid til å innhente seg, tid til å summe hodet. Etterhvert blir de motivert til å fortsette.

Jon (guiden vår) tilbyr seg å avlaste litt. Han hekter et  ekstra klatretau og hjelper til med å dra i noen partier. Dette er helt normalt og noe guidene ofte gjør på de tyngste partiene. Det er krevende enkelte steder. I og med at det er første klatretur er heller ikke teknikken helt inne, og det blir ofte brukt mye mer krefter enn nødvendig.

YES!! Vi kommer oss videre. Deltagerne ser at de mestret å møte seg selv i døra. De ser at de kom seg igjennom dette. I sin værste frykt og redsel klarte de å omstille hodet.

Jeg ble varm innvendig. Jeg var lettet og ble fyllt med stolthet. Jeg var rørt på deres vegne. De mestret!!! YES!!!

Vi klatrer videre. Nå var det kun en liten bit igjen til hengebroen. Jeg var spent. Jeg visste ikke hva som ville møte oss der. Jeg tenkte tilbake til da jeg gikk over broen i fjor. Jeg måtte bli pushet over. Jeg husker jeg gråt og var sint…

Det var dette noen av deltagerne var mest spent på og gruet seg mye til. Å komme seg over broen.

Med opplevelsen jeg hadde fra sist brukte jeg mye tid på å forberede deltagerne på dette. Det viste seg også godt da vi skulle over. Alle brukte teknikkene de hadde lært og kom seg over med glans. Inkludert meg selv. En virkelig GLEDE.

img_0393

14359679_10157230107555467_1794865005_o

14408313_10157230107350467_1833062849_o

img_4225

img_4229

img_4234

På andre siden av broen ble det en ny pause med påfyll av energi. Vi tok oss god tid for å finne ny styrke. Mestringen vi hadde etter både klatring og fra å ha kommet over hengebroen ga mye motivasjon til å gå på siste klatreetappen før vi nådde toppen på Hoven.

bilde-01-08-15-14-31-22

14408245_10157229900055467_566845297_o

14360358_10157229898950467_147674435_o

14393354_10157229897420467_447987373_o

img_4238

Underveis på den siste etappen var det mulig for de som ønsket å gå over en line. Denne var kortere enn hengebroen. En av deltagerne med mest høydeskrekk ønsket å prøve å mestret med glans!! Tenk det da dere. De mentale teknikkene hun hadde virkelig satt seg! STOLT! Så sinnsykt kult! Henrik mestret det med glans, han gjorde dette også i fjor. Jeg prøvde meg litt utpå, men valgte å snu. Jeg var stolt av at jeg turte å prøve meg så langt utpå som jeg gjorde.

bilde-01-08-15-15-02-33

img_4241

img_4237

Resten av klatringen gikk fantastisk uten bekymringer. Etter en times tid kunne vi endelig sprette champagneflasken på toppen.

Dette var virkelig noe å feire! Vi hadde alle mann seiret!!

Vi klarte det, NÅ kunne alle klare alt. ALT.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Turen ned fra fjellet var til fots, det tok oss et par timer. Først på grusvei, så i skogssti.

Det var mye stillhet på nedoverturen. Alle hadde mange nye inntrykk å fordøye. Det måtte synke inn hva vi egentlig nå hadde gjort. Noen vil kalle det lett som en plett, andre vil kalle det ekstremsport.

Vi ble plukket opp av en sjåfør vel nede ved veien. Han kjørte oss tilbake til Loen Active.

Vi leverte tilbake utstyr og fikk tildelt diplomer før vi reiste tilbake til hytta. Der lagde vi oss deilig mat. Biff stroganoff gryte, laget fra bunnen av. Jeg hadde forberedt dette før vi reiste. Vi tok også en velfortjent øl, mens vi mimret og evaluerte før vi tok kvelden. Kroppen og hodet hadde jobbet på spreng og vi trengte en god natt søvn før hjemreisen dagen etter.

Mestringturen ble realitet og gjennomført. Jeg sitter igjen med en ubeskrivelig stolthet ovenfor jentene som sto i det og gjennomførte! Å se hva de sto i og taklet underveis er stort. Jeg får en tåre i øyekroken av å tenke på det.

De møtte sine tøffeste frykter. De tok tøffe tak og seiret.

Det er jo det dette handler om. At det er helt greit å møte frykten. Oppleve at det er et helvete når du står i det, men at du allikevel klarer å finne veien ut av det, både alene og sammen med andre. Målet med det er å overføre denne mestringen videre til andre utfordrende situasjoner i livet. Når du har mestret dette, klarer du ALT!

 

Dette er noen av ordene jentene har skrevet til meg i ettertid:

«Tusen takk Linn for at du fikk meg med på dette eventyret. Det gjorde meg så godt. Nå kan jeg klare alt. Jeg setter så pris på deg som menneske. Glad jeg har deg i livet mitt. Du hjelper meg mer enn du aner. Og du er kjempe flink til det du driver med, stå på og fortsett sånn.»

 

«Sitter å reflekterer over en fantastisk tur med en fantastisk gjeng. Vi har opplevd fantastisk natur. Både langs veien, utenfor hytta på Sande Camping, på toppen av fjellet vi klatret. Jeg har kjent på glede, samhold, styrke, smerter, redsel, dødsangst, tårer. Ville ikke vært opplevelsen foruten. Utrolig stolt av meg selv som klarte å gjennomføre klatringen og kjempe meg opp til toppen med god støtte og oppmuntring.  Tusen takk for du tok oss med på denne utfordringen Linn. Vi venter i spenning på hva du planlegger neste gang.»

 

«Dette har vært min styrkeprøve. Har høydeskrekk og har aldri klatret i noe fjell før. Etter coaching fra Linn i forkant, så var ikke høydeskrekken noe stort problem, hengebrua på 108meter lang og 160 meter over bakken, var ikke noe problem å komme over. Klatringen gikk veldig fint og var kjempegøy i starten. Det ble litt utfordrende etterhvert. Opp kom jeg, den fysiske styrken er bedre en jeg trodde og det samme er den psykiske styrken. Er super stolt av meg selv og alle de andre. En fantastisk opplevelse på godt og vondt. En ubeskrivelig opplevelse. Dette er det største jeg har opplevd. Er absolutt å anbefale til alle.»

 

TUSEN TAKK til dere som tok sjansen og meldte dere på.

TUSEN TAKK til Henrik (bror) for god støtte og trygghet.

TUSEN TAKK til Jon (guiden) og Loen Active for fantastisk gjennomføring og veiledning.

TUSEN TAKK for sinnsykt bra gjennomføring og for utrolig fine tilbakmeldinger. Ubeskrivelig!! ♥♥♥

(Les del 1 —>  HER)

 

Ny mestringstur til Loen neste år er allerede under planlegging.

img_4232

img_4249

Det føles så utrolig godt å være tilbake etter ferien. I dag hadde jeg kunde dag på OPC og det var et gledelig gjensyn med stor treningsglede blandt de alle. Både min motivasjon og deres var på topp. Jeg blir jo litt glad i kundene mine og. Vi får et tett bånd i tiden vi har et samarbeid, så jeg gledet meg veldig til å ha time med noen av de i dag.

Det har vært helt fantastisk med ferie. Jeg har virkelig hatt behov for en pause. Jeg tror egentlig at jeg har glemt å puste det siste halvannet året. Føler meg mye bedre, og er motivert for en høst fylt med mye spennende.
I tillegg har jeg fått brukt mye tid sammen med de jeg er glad i, og det betyr mye.

Jeg fikk skviset inn en økt selv i dag, og første øvelse ut etter oppvarming ble knebøy. Skal sies at det er lenge siden sist og det merket jeg godt. Må legge meg litt i hardtrening igjen for å få inn god teknikk.

Det ble en god helkropps-økt, test den ut hvis du har lyst:

ØVELSE                                                SET        REP        PAUSE
A      Knebøy                                            4               6            90sek
B      Chins med strikk                        4             6-8         90sek
C1   Hipthrust                                       3             8-12
C2   Sittende roing                             3             8-12       45sek
D1  Benkpress med hantler          3             8-12
D2  Rygghev                                          3             8-12      45sek
E      Sideplanke                                     2               PR        60sek

Dette er ØKT 1 av to økter jeg kjører i en oppstartsfase etter ferien. Legger ut
ØKT 2 en av de neste dagene.

Jeg sliter fortsatt med å få lastet opp bilder desverre, klarer ikke å finne ut av problemet selv desverre. Legger de inn så fort jeg har fått teknisk hjelp.
Ønsker dere en fortsatt fin torsdags kveld 🙂

Linn


«Takk for at du hadde troen på meg,» sa hun.

Jeg ble varm i hjerte. Jeg ble rørt. Tårer i øyekroken fikk jeg også.

Helene tok kontakt med meg for en tid tilbake. Hun spurte om jeg kunne være den rette for henne. Hun hadde satt seg et mål, og ønsket at jeg skulle hjelpe henne.

Hun spiller amerikansk fotball på damelaget til Vålerenga Trolls. Denne jenta har vært lidenskapelig opptatt av sporten i mange år, og endelig har de endelig fått sitt eget damelag.

De har spillt vanvittig bra og på lørdag spilte de finale på Jordal i Oslo. De ble Norgesmestere!!

Jeg føler meg heldig som får følge Helene på hennes vei. Hun gir så mye glede av seg selv og hun har delt sine utfordringer hun har hatt på livets vei. Jeg føler meg ydmyk for at hun har tillitt til meg og at jeg kan være en støttespiller for henne på alle måter.

Hun er en sterk jente med en vilje av stål som jeg er vanvittig stolt over. Jeg ser opp til henne og hun er en stor inspirasjon. Denne jenta kommer til å nå langt!

Jeg gleder meg allerede til neste sesong.

Er det rart jeg ELSKER jobben min?!! Nei, ikke i det hele tatt!

Det er jeg som skal takke deg, Helene. Du valgte meg. Du hadde troen på meg.

Takk ♥

IMG_1410

IMG_1409

IMG_1408

 


OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg sitter godt plantet i sofaen etter en hektisk dag. Jeg kjenner meg så takknemlig og ydmyk. Helgen som har vært var en spesiell helg. Den kom til meg akkurat da jeg trengte den som mest.  Tror du det var tilfeldig?

For noen uker tilbake tikket det inn en overraskende melding på facebook.

En studievenninne inviterte meg og 4 andre til sitt ferieparadis.

Wow, var første tanken som slo meg. Dette er virkelig noe jeg må få laget plass til i timeplanen.

Jeg går nå 2. semesteret på NLP-Coach studiet og i løpet av semesteret skal det gjennomføres en del praksis. Tonje fikk den gode idéen om å arrangere en intensiv helg og vi var ikke vonde å be.

Vi ble bergtatte av det som møtte oss da vi ankom. Et så vakkert sted skal man lete lenge etter. Et flott sommerhus helt nede ved sjøen. Bildene taler for seg.

Atmosfæren var til å ta og kjenne på. Alle sansene åpnet seg og vi alle var enige om at dette kom til å bli en perfekt helg. Vi skulle nyte hvert sekund vi skulle tilbringe på denne plassen.

Selv om det ble knallhard jobbing hele helgen kjennes det ut som vi har vært på rekrasjon.

Elisabeth og Tonje hadde lagt sjelen sin i forberedelsene. De hadde laget timeplan, meny til måltidene og stått for innkjøp av det vi hadde behov for. Alt var tilrettelagt.

Det var ikke bare hjernemusklene som fikk trimmet seg, lattermusklene fikk også lekt seg. Og med 2 pt’er tilstede var det på sin plass at musklene ellers i kroppen også fikk gjennomgå. Josefin ledet oss igjennom en knall økt med god musikk.

Før vi avsluttet søndag ettermiddag hadde vi en deilig spa opplevelse arrangert av Frøydis. Vi fikk fotbad, ansiktsrens og maske. Og sist men ikke minst en skikkelig makeover med sminke. Vi var som småjenter der vi satt og dullet. Jeg tror vi fniste litt også.

Det er ganske så spesielt det vi får oppleve sammen. Vi deler så mye som vi kanskje aldri har delt tidligere, med noen.

Vi knytter bånd som vi aldri tidligere har knyttet.

Det er en tillitt, en forståelse og respekt som vi aldri tidligere har fått kjenne på. Det må oppleves for å kunne forstå’s.

Jeg har blitt veldig glad i alle sammen. Hver gang jeg tenker på disse menneskene opplever jeg en behagelig ro og takknemlighet.

Takk, alle sammen. Også til resten av klassen som ikke var med. Vi skulle gjerne ha delt denne helgen med hver og en av dere. Kanskje dere kan bruke dette som inspirasjon?

Om dere skulle få muligheten til å gjøre noe som dette, kan jeg love at dere ikke vil angre.

Jeg sitter igjen med ny motivasjon, inspirasjon og energi.

Det fikk jeg akkurat når jeg trengte det som mest.

Takk ♥

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

 


 


Jeg trodde jeg var alene om å ha det på den måten.

Den dagen jeg skulle entre dørterskelen på treningssenteret for første gang.

Jeg var livredd. Mitt største ønske der og da var å finne et hull i gulvet.

Dit kom jeg, helt fri for kunnskap og skulle gjennomføre min første styrkeøkt, noe jeg ikke hadde begrep om hva var i det hele tatt. Jeg hadde vel så vidt løftet en manual tidligere.

Jeg var redd for at jeg skulle gjøre noe dumt, drite meg ut. At noen skulle le av meg og se ned på meg.

 

DET ENDRET LIVET MITT

 

Selv om jeg hele livet har jeg vært aktiv i form av håndball, fotball, alpint og konkurranse dans, så var det styrketreningen som fikk meg inn i endringsprosessen jeg har vært igjennom. Det var starten på et mye lettere liv. Mer selvtillitt, selvfølelse, energi og ikke minst mental styrke.

Det var skummelt, men med hånda på hjerte kan jeg si at det er det beste jeg har gjort i hele mitt liv, og det var så verdt det.

Jeg syns det er så viktig å få frem. At det er mange som har det på denne måten, som synes dette er vanskelig. Vi er så mange i samme båt, som enten har vært der, eller er der nå. Dette er tanker man ofte ikke tør å dele. Bare det at man tenker tanken gjør at man føler seg dum..

 

NÅR JEG KLARTE DET, KAN DU OGSÅ FÅ DET TIL.

 

Nå sitter jeg her med en ferdig PT-utdannelse og midt i en mentaltrener utdannelse. Hvem hadde trodd det for noen år siden? Ikke jeg ihvertfall!!

Målet mitt med dette innlegget er at jeg ønsker å vise deg at du ikke er alene om å ha det på denne måten.

Om jeg kan inspirere og hjelpe med min erfaring, om så en eneste en. Så vil det gi meg så mye glede. Fordi jeg VET hva du har i vente. Jeg VET hva det vil gi deg.

Kluet er at vi er må slutte å sammenligne oss selv med andre. Den eneste rette personen vi kan sammenligne oss med, er oss selv. Ikke naboen, ikke venner, ikke familie, eller en idrettsutøver som kanskje har holdt på 10 år lengre enn oss selv. Det kan brukes som motivasjon og inspirasjon, men thats it! Alle har vi startet et sted, og de aller fleste har nok kjent på den samme følelsen.

En annen viktig faktor, er at du må se for deg at det SKAL gå bra. Se for deg at du allerede har vært på treningsenteret eller hvor det måtte være. Se for deg at du har gjennomført. At du går ut igjen med en mestringsfølelse du aldri har kjent maken til!

Om du trenger en støttespiller på veien mot målet. Send meg en mail eller en melding på facebook. Jeg hjelper deg så gjerne.

BEEN THERE, DONE THAT. Jeg vet hva du går igjennom, og jeg deler kunnskapen min gledelig med deg om du trenger.

Mail: linndalsaune@gmail.com

Facebook: HER

Så imorgen, da har vi en avtale. Du spretter inn døra på treningssenteret. 🙂


Fotoshoot Jane

Fotoshoot Jane 2


Foto: Jane Lund